Permakultur (Permaculture)

clip_image0021.jpgclip_image002.gif

Jeg bare klipper og limer in fra oppgaven min jeg (har ikke gått gjennom teksten, så det kan være områder der jeg har utviklet et litt annet syn, men uansett, jeg vil publisere informasjonen uansett, istedenfor å la det ligge å råtne i en skuff)

Permakultur og Økosamfunnsdesign

permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med og ikke mot naturen, på å lage sammenhengende systemer. Kort sagt betyr det å lage systemer hvor hver enkelt del har flere funksjoner og hvor hver enkelt funksjon er tilgodesett av flere deler. Et stabilt og vedvarende system.[1]

(Permakultur brukes i dag som planleggingsredskap over hele verden og knytter seg alltid til lokale ressurser, mulighetene til dyrking og å dekke grunnleggende menneskelige behov med minst mulig ressursbruk. I Permakultur behandler vi en prosess som begynner med en ide, og slutter med en konkret gjenstand i verden. Det er skapelses prosessen. Denne kreative prosess kan gjøres på forskjellige måter, men i Permakultur bruker vi bevisst modeller eller mønstre fra naturverdenen til å forme de ting vi vil ha i verden. Vi baserer våre former på hvordan naturens kretsløp oppfører seg. Skal vi dyrke grønnsaker i en have, går vi til vill natur, og prøver så langt som mulig å gjenskape komplekse sammensveisete kretsløp. Vil vi skape en lokal bank, betrakter vi penger som energi, og ser først på hvordan energi kretsløpet oppfører seg i naturen. Deretter kan vi se hvordan vi kan unngå forurensing i det økonomiske ved å ha en fri strøm av penger som går fra virksomhet til virksomhet, og befrukter hver del på sin vei. ) <hentet fra en eller annen ressurs jeg ikke har notert meg.

 

Begrepet Permakultur er satt sammen av de latinske ordene permanens (bestandig) og kultur(kultivering)[2]. Så ved bruk av permakultur prinsipper tar man sikte på å lage varig kultur (permanent kultur). For å få til dette må man skape varige, funksjonsdyktige, selvoppholdende og integrerte anlegg for menneskelig bosetning på grunnlag av naturlige økologiske systemer.[3] Den permanente kultur, permakultur, står dermed som motsetning til den vanlige kultur som til nå har vist seg uholdbar og i stadig omskiftning, i våre dager særlig karakterisert ved miljøkatastrofer som truer vår kultur.

Det blir spesielt lagt vekt på det naturlige jordbruk, der man baserer sine dyrkningsmetoder på naturens premisser. Denne måten å forvalte jorden/naturen på gir bedre resultater både med tanke på mengden og kvaliteten av grønnsakene og med tanke på den enormt anvendelige analytiske metodikken som gir mennesket innsikt i naturen og hjelper oss å se løsninger fremfor problemer. Det er en metodikk som gir alle mennesker en mulighet til å være kreative, finne opp egne løsninger på problemer, og delta aktivt i alle aspekter av livet.

Det viser seg at mange mennesker som aldri har hørt uttrykket ”permakultur”, faktisk praktiserer det, bare basert på sunn fornuft og evnen til å se logiske løsninger.

For eksempel er det relativt vanlig å ha et tre på nordenden av huset, faktisk har vi det hjemme hos meg, men de fleste tenker ikke over at man, ved å la dette treet stå, også sparer huset for kalde vinder og dermed sparer strøm, som gjør at man sparer penger, som igjen sørger for at man har overskudd til andre ting enn arbeid. Dette er et meget forenklet eksempel på permakultur i praksis, som de fleste, når de hører om det, ville kalle sunn fornuft og faktum er at permakultur er nettopp det. Et meget spennende moment ved permakulturen er at de som prøver å føre en bærekraftig livsstil stadig finner løsninger på problemer som oppstår ved å ta i bruk gamle teknikker og det som gjør det enda mer interessant er at det Permakulturelle nettverket for tiden består av over 250.000 medlemmer i 120 land, (permakulturelt undervisnings materiale blir utgitt på 26 språk og det er over 4000 prosjekter igangsatt rundt

om i verden.)[4] hvis man gjenopptar de gamle tradisjonene som oppsto før den industrielle revolusjon og videreutvikler dem, slik at de allerede bærekraftige tradisjonene blir permakulturelt bærekraftige, er det rundt 120 land med forskjellige tradisjoner der man finner en god del bærekraftige tradisjoner som kan videreutvikles og integreres i permakulturens fremgangsmåter.

Eksempler på bærekraftige tradisjoner: spisekammer, ”komposttoalett” – utedo, jordhus byggeri, halmhus,

Det er påfallende mange permakulturinstruktører som har arkitektbakgrunn. Dette vitner om en sammenheng. Permakultur er ikke bare en bra metode å dyrke grønnsaker på, den berører også ved økolandsbyenes design. For at en økolandsby skal kunne overleve er det viktig at man er tilnærmet selvforsynt med mat. For å være selvforsynt med mat trenger man grønnsaker. For å få grønnsaker må man dyrke og høste dem. Det er åpenbart at det er i dette leddet permakulturen spiller en viktig rolle. Men det er ikke bare innen jordbruket at permakultur prinsipper er anvendelige , permakulturen er et meget godt planleggings verktøy som gjør det mulig å analysere naturområder/tomter og bruke mest mulig av de naturlige ressursene som er tilgjengelig i området på en fornuftig og kreativ måte. Det er nok ikke tilfeldig at mange permakultur instruktører har arkitektbakgrunn.

I økolandsbyene får man en helt annen arkitektonisk designerrolle enn i det vanlige samfunn. Vanlige arkitekter tar sjelden noe særlig hensyn til naturområdene rundt huset de tegner. Faktisk kan det virke som om de ser på naturen og miljøet rundt byggeplassen som sin fiende som må temmes ved å sprenge bort fjell, fylle igjen groper, felle trær, legge asfalt, drenere bort vannfall osv. Det er her skillet mellom vanlige arkitekter og permakultur-arkitekter går . Permakultur – arkitekten vil granske omstendighetene, i form av naturressurser og miljøet rundt bygget de tegner. Naturen med sine prosesser som omslutter bygget er nemlig en viktig faktor å samarbeide med. For eksempel bør man finne ut mulighetene for å utnytte seg av solenergi, hvilken side av huset er det mest sol året rundt; Hvilken side av huset er det formålstjenlig å plassere f.eks luftinntak (sørger for naturlig air condition, der luften blir skiftet ut med stor helsemessig fordel); hvilke materialer skal man bruke ( vanligvis benytter man materialer fra lokalområdet, slik at man benytter seg av de lokale naturressursene for ikke å skape ubalanse i økosystemet ved å importere fra andre bioregioner) Det er en rekke forholdsregler en arkitekt med permakulturell bakgrunn må undersøke før han bygger noe, jeg kommer tilbake til dette under alternativ/ tilpasset teknologi.

Så man ser tydelig at permakultur ikke er et punkt for seg selv, men et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med, ikke mot naturen.

 

Permakultur versus Økologisk Jordbruk

I dag er vi så tøylesløse i vår bruk av olje og annet fossilt brensel, at vi har utviklet en måte å produsere mat som konsumerer rundt ti kalorier energi per kalori inneholdt i maten[5], altså et 10:1 forhold.

Å benytte økologiske metoder i matproduksjonen ville redusere denne høye energi innputten med en betydelig mengde, da både kjemiske gjødselstoffer og gifter er energi intense. Men konvensjonelt økologisk jordbruk er fortsatt veldig avhengig av maskineri og transport infrastrukturen, så hele prosessen å putte mat på bordet ville fortsatt konsumere mer energi enn den inneholdt i maten.

Enkelt gammeldags gårdsbruk kan reversere denne situasjonen og høste 10 kalorier per brukt kalori[6]. Energien her er nesten utelukkende i form av den brukt av bøndene og deres dyr i arbeid. Her ligger frykten: at vårt eneste valg er mellom en høyt energi forbrukende livsstil og rent slavearbeid.

Men det finnes et tredje valg, kalt permakultur.

Permakultur inneholder mange ideer og ferdigheter som ikke er unikt ved det; noen er fra tradisjonelt landbruk, andre involverer moderne vitenskap og teknologi. Det som gjør permakultur unikt er at det har sine modeller nært knyttet opp mot økosystemer, som er naturlige bofellesskap av ville planter og dyr, som skoger, enger og myrer.

Se for deg en naturlig skog. Den har et høyt tak av trær, lavere lag av mindre trær, store underlag og små underlag, urte og grunn- lag, pluss planter som er hovedsakelig under grunnen og klatrere som okkuperer alle nivåer. Produksjonen av plantemateriale er enorm sett i forhold til for eksempel en hveteåker som kun er et enkelt lag som bare er ca en halvmeter høyt.

Hvis hele skogen var laget av matplanter, hvor stor overflod ville det ikke da være? Skogen ville lett som ingenting ut-høste hveteåkeren!

For å oppnå denne store produksjonen av biomasse trenger skogen ingen andre input enn sol, regn og steinen fra der den produserer sitt egen jord. Ved sammenligning er hveteåkeren et trist syn. Det trenger regelmessig pløying, kultivering, såing, gjødsling, luking, og pest kontroll. Alle av disse tar mye energi, menneskelig eller fossilt brensel. Hvis vi kunne skape et økosystem som en skog, som produserer fødevarer, kunne vi klart oss uten all den oljen.

Det er grunnideen i permakultur: skape spiselige økosystemer.


clip_image002.gifclip_image0021.jpg

[1] Tatt fra Nordisk Årsskrift for Permakultur (2000)

[2] Tatt fra Gaianett internettadresse: http://gaianett.no/fakta/permakultur.htm

[3] Deler av settning tatt fra Gaianett, internettadresse: http://gaianett.no/fakta/permakultur.htm

[4] faktaopplysning tatt fra: http://gaianett.no/fakta/permakultur.htm

[5] Permaculture in a Nutshell (Patrick Whitfield) s.1

[6] Permaculture in a Nutshell (Patrick Whitfield) s.2